Som mange andre strikkere, har jeg et garnlager. Og en intensjon om å bruke opp garnet fra garnlageret. Garn kjøpt av ymse grunner. Fordi jeg har sett ett plagg jeg bare MÅ . Fordi fargen er så fin at jeg klarer ikke å la være. Fordi det er på tilbud. Fordi jeg skal jo bruke det.. en eller annen gang? Som regel har jeg hatt en plan ved anskaffelse, men siden det går mye raskere å kjøpe enn å faktisk strikke plagget, ender garnet opp med å bli liggende .. og liggende.
Mine strikkeplaner og garnpreferanse har endret seg i løpet av årene, og selv om flere kan trives med et stort garnlager, er det for meg noe litt bortkastet i garn som har ligget i åresvis men ikke blitt strikket opp. Samtidig vil jeg ikke at strikking skal være et område der jeg «må» og «burde». Jeg vil strikke det jeg har lyst til, med det garnet jeg har lyst på.
I mitt garnlager er det diverse kvaliteter i ymse rosa nyanser, innkjøpt da jentene var små og det var råååsa som gjaldt.
Den yngste sier fremdeles ja takk til alt, men de ferdige plaggene blir som regel liggende i skapet, og ikke brukt så flittig som jeg hadde håpet. Min eldste har høflig, men bestemt, forklart at hun trenger ikke mer strikk for øyeblikket, ellers takk. Bortsett fra en lue i ny og ne.. Og vet du? Det er greit. Det blir mer strikk til hun som faktisk virkelig setter pris på det. Nemlig meg.
Kjøpestopp på garn er jo like kjedelig som snopestopp; helgene er ikke helt det samme, og det er umulig å gjennomføre i det lange løpet. I tillegg ønsker jeg at hobbyen skal være lystbetont og uten regler og regime. For at garnlageret ikke bare skal vokse og vokse, så er målet i år, å kjøpe garn kun når jeg faktisk skal strikke plagget.
Etter å ha lest dette innlegget på bloggen til @plummum der hun skriver om KonMari-metode, må jeg innrømme at jeg ble inspirert til en aldri så liten opprydding av garn og klær.
Med god hjelp av jentene mine, har vi gått gjennom klesskapene våre i Marie Kondo ånd. Tidligere har det ikke vært aktuelt å kvitte meg med noe av det jeg har strikket. Haugen av hjemmestrikk som jentene har vokst fra, bor øverst i skapene og vokser stadig. Øverst i mitt eget skap har det også vært strikk som jeg av ulike grunner heller ikke bruker. Plagg som kanskje passer bedre eller faller i smak hos andre. Plutselig ser jeg ikke poenget med å beholde plaggene lenger. Mye bedre om andre kan (forhåpentligvis) få glede av det jeg har laget! Derfor har jeg gitt bort noen plagg, mens andre har jeg solgt. Jeg må innrømme at det gir litt sjelefred å få oversikten.
De siste to månedene har jeg nærmest monogam strikket. Trodde ikke at jeg var i stand til det lenger, men du verden så gøy å legge opp og felle av i løpet av 10 dager. Joda, slow fashion og kose seg med prosessen og alt det der. Men noen ganger vil man bare lage noe! Felle av og bruke det.
Disse nøstene med Faerytale har ligget i garnkisten min i noen år nå. Sammen med en tråd Pickles thin alpaca, og etter litt justering av strikkefasthet, ble #sundaysweater til. Gikk så kjapt at det ble ikke postet noen work-in-progress bilder på Insta engang.
Norun strikket #sundaycardigan på omtrent to uker – og har nærmest bodd i den siden. DET skjønner jeg godt!
Kombinasjonen av KFO soft silk mohair og heavy merino er så fint. Mykt, elastisk – for ikke å nevne den fargen, da!
Synes bolene på disse plaggene er så fine. Liker veldig godt det enkle med strukturstrikk etterfulgt av glattstrikk.
Kjenner at jeg helt klart må ha cardigan versjonen av denne etter å ha sett hvor fin denne er på Norun 😍
I mellomtiden strikker jeg videre på nåværende prosjekter og planlegger fremtidige. Fra garnlageret og utenom.
Vi strikkes!
Victoria
En strikkeblogg 